Med tilgjengelighet mener man at et lokale eller sted der allmennheten har adgang skal være utformet slik at det er mulig å oppholde seg på stedet og delta på så like vilkår som mulig, uansett funksjonsnedsettelse. Man pleier å si at enkle hindringer skal være fjernet. Men hva innebærer dette egentlig innen hørsel? Her er vår sjekkliste både for deg med hørselsnedsettelse eller som pårørende og for deg som jobber med tilgjengelighet. Sjekklisten bygger på vår ekspertise innen området hørselstilgjengelighet og vår leverandøruavhengige tilnærming til tilgjengelighet:
1. Kontroller lydmiljøet. Det skal være mulig å føre en samtale uten såkalt cocktaileffekt der ulike personer hele tiden hever stemmen for å bli hørt. Det skal forekomme lite ekko i lokalet for at forutsetningene skal være gode. Myke materialer som heldekkende tepper, lydabsorbenter i tak, gardiner, lydabsorbenter på veggene, tennisballer på stolben m.m. gjør lydmiljøet bedre.
2. Med riktig kunnskap hos personale og virksomhet får man forståelse for hva som kreves for at alle skal kunne høre bedre. Bare det at du leser denne bloggen er et steg på veien, men vi arrangerer også opplæring om tilgjengelighet der du får bedre innsikt i hvordan det er å høre dårligere, samt får verktøyene som trengs for å skape bedre tilgjengelighet. På samme måte trenger du med nedsatt hørsel å ha kunnskap om hva du skal kunne forvente ute i samfunnet. Vi arrangerer også kurs etter behov for brukere, foreninger m.m.
3. Kontroller at det finnes hørselslynge i forsamlingslokaler, teater, gruppereiser, guidede turer etc. Enten skal en fast hørselslynge være installert, eller så skal det finnes en portabel hørselslynge med mottakere som lånes ut til besøkende.
a. Hvis det er fast hørselslynge, skal det finnes lytteutstyr til utlån dersom man ikke har høreapparater med MT- eller T-program.
b. Aktiv slyngeskilt slik at alle kan se at hørselslyngen fungerer som den skal.
c. Testutstyr for regelmessig å kunne kontrollere hørselslyngen.
d. Kontroller også at rommet/stedet med hørselslynge er tydelig merket slik at det fremgår at det finnes hørselslynge. Internasjonal symbol for hørselslynge skal brukes.
4. Kontroller at resepsjoner er utstyrt med hørselslynge / resepsjonsslynge. Særlig nå når mange resepsjoner har pleksiglass, er behovet for dette enda større.
a. Det skal finnes utstyr for å kontrollere at hørselslyngen fungerer som den skal.
b. Det skal være tydelig merket at det finnes hørselslynge i resepsjonen.
5. Kontroller at det finnes samtaleforsterkere til utlån ved helsetjenester, sykehjem m.m. Det er ikke alltid personer har utstyret som kreves for at de skal høre. Hvis det finnes samtaleforsterkere, sikrer man at det er mulig å kommunisere også med personer med nedsatt hørsel. Er det for eksempel en akutt situasjon der man trenger å kommunisere med personen, er det av ytterste viktighet at det finnes hørselshjelpemidler raskt tilgjengelig.
a. Samtaleforsterkere skal ha hodetelefoner som kan brukes av hvem som helst.
b. Samtaleforsterkeren skal være enkel og selvforklarende å bruke.
c. Det er også mulig å komplettere med tale-til-tekst-hjelpemidler slik at det man sier, skrives ut til den man snakker med.
6. Kontroller at det finnes varsling slik at sikker evakuering kan skje fra lokale/sted også for de som har nedsatt hørsel eller er døve. Merk at personer med nedsatt hørsel ofte hører høyere frekvenser dårligst, noe som gjør at alarmlyder kan utebli for mange.
a. På steder der det forekommer overnatting, skal det finnes vibrasjon under pute eller i seng ved brannalarm.
b. På steder der det oppholder seg mennesker på dagtid, kan varsling skje optisk eller taktilt, dvs. via blinkende lys eller vibrasjon.
Litt mer om tilgjengelighet ut fra lover og forskrifter
Lokaler som er beregnet for 50 personer eller flere skal være utstyrt med hørselslynge / teleslynge i henhold til Boverkets byggregler (3:145). Ved nybygg eller ombygging må dette gjøres, men alle som er opptatt av tilgjengelighet kan gjøre dette når som helst. Å komplettere med en hørselslynge er enkelt! Det innebærer for eksempel at alt fra teatre, kinoer, forsamlingssaler og større møterom skal ha hørselslynge. For at alle skal ha nytte av teknologien, anbefaler vi ofte også lydutjevning hvis det ikke finnes – dvs. at talernes lyd blir forsterket og går ut på spesielle, rettede høyttalere (lydutjevningssystem). Dette er en lov og er definert i Boverkets byggregler (3:145).
I Enkelt avhjälpta hinder (HIN) beskriver man at publikumslokaler bør tilpasses med lydabsorbenter for å muliggjøre et bra lydmiljø for tale samt hørselslynge/teleslynge i resepsjon (resepsjonsslynge). Dette er altså Boverkets generelle råd om enkelt avhjälpta hinder.