Hvordan merker jeg at min nærmeste har en hørselsnedsettelse? Når en person begynner å vise tegn på hørselsnedsettelse, er det som oftest de pårørende som først legger merke til dette. Vanlige tegn er at volumet på TV og radio er for høyt for omgivelsen, at man ofte ber om å få ting gjentatt, eller at det oppstår misforståelser i kommunikasjonen. Plutselig kan det være vanskelig å henge med i situasjoner der det tidligere ikke har vært noen problemer. Det blir vanskelig å føre en samtale i et støyende miljø, og det kan igjen føre til at personen med hørselsnedsettelse trekker seg unna sosiale aktiviteter.
Å ikke ta en hørselsnedsettelse på alvor kan få konsekvenser utover det som gjelder selve hørselsopplevelsen. Det finnes forskning som viser sammenheng mellom ubehandlet hørselsnedsettelse og blant annet høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, balanseproblemer, demens, uro og depresjon. En ubehandlet hørselsnedsettelse fører til økt anstrengelse i mange situasjoner. Det å ikke høre forårsaker stress og iblant sinne og frustrasjon rettet både mot en selv og omgivelsene. Hørselsnedsettelsen kan også føre til konflikter mellom nære pårørende da den skaper problemer med den gjensidige kommunikasjonen.
Hva kan jeg som pårørende gjøre? Det beste man som pårørende kan gjøre, er å hjelpe sin venn til å ta tak i sitt hørselsproblem. Et lite dytt i riktig retning kan være til stor hjelp. Et godt første steg er å bestille time hos en hørselsklinikk og ta en hørselstest. Det kan være bra å gå dit sammen. Dels for å være med som støtte, men også for å være to som får ta del i informasjonen som gis. En pårørende kan være med og støtte og ha synspunkter, men det kan også være viktig å tenke på å ikke være for pågående og «påtrengende». Å starte en utprøving av høreapparater er ikke alltid en enkel beslutning, og selv om støtte i prosessen er uunnværlig, er det også viktig å føle at man har situasjonen under kontroll og at motivasjonen kommer fra en selv.
Et annet tips til nærstående er å finne ut av og informere om hvilke hjelpemidler som finnes for å gjøre vanskelige lyttesituasjoner enklere. Både for høreapparatbrukere og andre finnes det mange gode produkter som kan bidra til økt livskvalitet. Det kan dreie seg om økt deltakelse i sosialt samvær, det å kunne ta del i informasjon via radio og TV, men også rene sikkerhetsaspekter som å høre når brannalarmen går eller når barnet gråter. Som pårørende eller nærstående er det viktig å huske at ingen høreapparat erstatter hørselen fullt ut. Mange høreapparatbrukere forteller at pårørende påpeker at «nå som du har høreapparater burde du jo høre hva jeg sier». Høreapparater hjelper godt på vei, men med riktige hjelpemidler er det mulig å komme enda mye lenger.
TV og telefon
En hørselslynge til radio eller TV reduserer risikoen for høy lydvolum som kan forstyrre omgivelsen. Mange slår på tekst-TV for å gjøre TV-titting enklere, men ikke alle programmer er tekstet; da kan en stolsløyfe eller annet trådløst tilbehør til TV være til hjelp. Telefonsamtaler oppleves ofte som besværlige. Da finnes det telefoner for brukere både med og uten høreapparat. Ofte har telefonene ekstra forsterkning, og de kan også brukes sammen med telespolen i høreapparatene. Halsslynge eller andre trådløse tilbehør til mobiltelefon kan også være til hjelp. Selv normalhørende eller personer med lett hørselsnedsettelse har iblant problemer med å høre enkelte signaler og kan ha nytte av mange av disse hjelpemidlene.
Samtaler
Mange får høre fra sin pårørende med hørselsnedsettelse at det kan være vanskelig å delta i samtaler med flere personer. Noen ganger kan det til og med oppstå vanskeligheter i samtaler mellom bare to personer. Da er det svært viktig å tenke på kommunikasjonsstrategiene nedenfor. For enkel og smidig hjelp ved samtaler finnes det ulike typer samtaleforsterkere og trådløse tilbehør som eksterne mikrofoner. De reduserer avstanden til den som taler og kan være til svært god hjelp.
Sikkerhet
Vi er alle opptatt av at våre pårørende ikke skal bli utsatt for noe. Sikkerheten er viktig, og ved en hørselsnedsettelse er det risiko for at man går glipp av brannalarm, telefonsamtaler eller at det ringer på døren. Da finnes det smarte systemer med sendere og mottakere som tydelig indikerer når det for eksempel ringer i telefonen eller på døren, et vindu åpnes, noen står ved døren eller når barnet trenger oppmerksomhet. Alt for å øke tryggheten både for den hørselshemmede og de pårørende.
Kommunikasjonsstrategier
Det finnes mye man kan gjøre for å lette kommunikasjonen. Høreapparater og andre hjelpemidler er en viktig del, men også andre faktorer påvirker muligheten for gode samtaler. For eksempel vet vi at en stor del av kommunikasjonen skjer uten ord, dvs. vi leser hverandres uttrykk og kroppsspråk. Samtaler blir enklere når vi kan se munnen og ansiktet til den som taler. Derfor er det viktig at man ikke vender seg bort, holder hånden foran munnen eller snakker til hverandre fra ulike rom. Andre ting å tenke på er god belysning og akustikk. Det er lettere å oppfatte samtaler i et miljø med god belysning og tepper og gardiner som demper ekko enn i et dunkelt rom med nakne vegger der lyden spretter. En svært viktig faktor når det gjelder hvordan vi oppfatter tale, er taletempoet; å snakke langsomt og tydelig gjør det enormt mye lettere for personen med nedsatt hørsel.
En annen viktig ting å tenke på er å påkalle oppmerksomhet før man sier noe. Eksempler på dette kan være å legge hånden på skulderen til den man snakker til, eller å innlede med å si vedkommendes navn. Da reduseres risikoen for å måtte gjenta det man nettopp har sagt. Hvis høreapparater og kommunikasjonsstrategier ikke strekker til, finnes det en rekke ulike hjelpemidler som kan brukes både med og uten høreapparat for å gjøre det lettere å høre i ulike miljøer.
For spørsmål og gratis rådgivning er du velkommen til å kontakte oss på earstore. Vi har autoriserte audiografer som gjerne hjelper deg med dine spørsmål og gir informasjon om hørsel, hørselsnedsettelser, tinnitus og hørselsprodukter.
