Hørselen er en viktig sans. Den hjelper oss å kommunisere med omgivelsen og å oppfatte lydene i omverdenen. En hørselsnedsettelse hindrer enkelte lyder fra å bli sendt videre opp til hjernen, noe som gjør det vanskeligere å tolke tale og lydmiljøet rundt oss. Årsakene til hørselsnedsettelse kan variere, og det samme gjelder graden av hørselsnedsettelse. Ofte assosierer vi hørselsnedsettelse med aldersrelatert svekkelse, men også mange yngre har bekymringer med hørselen. Faktum er at omtrent halvparten av alle som har en hørselsnedsettelse er under 65 år.
Det finnes 2 ulike hovedtyper av hørselsnedsettelse: konduktiv hørselsnedsettelse (ledningshinder) og sensorineural hørselsnedsettelse (innerørerelatert hørselsnedsettelse). En konduktiv hørselsnedsettelse innebærer at noe i det ytre øret eller mellomøret stopper lyden på vei inn til det indre øret. Eksempler på ledningshinder kan være vokspropp, perforert trommehinne, otosklerose eller andre skader eller misdannelser i den delen av øret.
Noen sykdommer og infeksjoner kan også påvirke ytre øre og mellomøret og forårsake hørselsnedsettelse. Ledningshinder kan ofte behandles medisinsk eller kirurgisk med godt resultat. De vanligste årsakene til sensorineural hørselsnedsettelse er alder og støy. I takt med at vi blir eldre slites hørselcellene i det indre øret. Støy- og aldersrelatert hørselsnedsettelse påvirker særlig hvordan vi kan ta imot lyse toner. Andre årsaker til sensorineural hørselsnedsettelse kan være enkelte sykdommer og medisiner. Arvelighet er en annen årsak til hørselsnedsettelse i det indre øret.
En hørselsnedsettelse kommer ofte snikende, og det er ikke alltid vi selv merker at hørselen er blitt dårligere. Vanlige tegn på hørselsnedsettelse er at man synes at mennesker i omgivelsen mumler og snakker utydelig, eller at pårørende påpeker at lyden fra TV og radio er for sterk. Man opplever ofte at man må spørre igjen fordi man hører at noen "sier noe men ikke hva som blir sagt". Det er krevende å ha en hørselsnedsettelse. Mange opplever økt tretthet og plager med spenninger i nakke og skuldre.
Man vet at det er verdifullt å komme i gang med høreapparat på et tidlig stadium. Dette fordi det blir lettere for hjernen å venne seg til et nytt lydbilde jo tidligere man kommer i gang med høreapparat, men også for å bevare taleoppfattelsen i størst mulig grad. Mange venter altfor lenge – noen ganger helt opp til 10 år – før de skaffer seg hørselshjelpemidler.
Konsekvenser av hørselsnedsettelse
Hørselen er nært knyttet til andre deler av helsen vår. Det finnes sammenhenger mellom hørselsnedsettelse og demens, kognitive funksjoner, balanseproblemer, høyt blodtrykk, depresjon, hjerte- og karsykdommer og til og med levealder. En ubehandlet hørselsnedsettelse kan på sikt føre til at man unngår sosialt samvær og aktiviteter der man vet at hørselen vil skape problemer. Å oppleve at hørselen svikter kan skape sinne og frustrasjon, ikke bare hos en selv, men også hos pårørende. Pårørende er ofte de første til å legge merke til hørselsnedsettelsen, og det er ikke uvanlig at det er etter oppfordring fra en pårørende at man tar tak i hørselen sin og bestiller en hørselstest. Bedre hørsel øker muligheten til å delta i sosiale aktiviteter, reduserer stress og uro og har en generelt forbedrende effekt på helsen. Bedre hørsel fører rett og slett til økt livskvalitet.
Hva kan jeg gjøre?
Hvis du mistenker at du har en hørselsnedsettelse, bør du bestille time hos en audiograf for en hørselstest som vil gi et bilde av hørselen din og vise i hvilke frekvenser hørselsnedsettelsen finnes. Neste steg kan være å prøve høreapparat. Det finnes flere ulike modeller og varianter, og alle kan finne noe som passer.
Hørseltest online
Ta gjerne vår kostnadsfrie hørseltest som er vitenskapelig utviklet og basert på spørsmål om hvordan du opplever ulike situasjoner. Etter gjennomført test får du svar fra en autorisert audiograf via e-posten din innen 2–3 dager.