← Tilbake til Hørselguiden

Det finnes en mengde ulike typer høreapparater. Hvilken modell som passer, avhenger av type og grad av hørselstap, ørets utforming, motoriske ferdigheter, hvilke miljøer man befinner seg i, men også av smak og behag. Høreapparatene programmeres etter ditt audiogram for å gi deg best mulig kompensasjon. På høreapparatet finnes det ofte en knapp som kan styre volum eller ulike lytteprogrammer. Dagens høreapparater kobles direkte til mobiltelefonen, noe som innebærer at du kan få telefonsamtaler og annen lyd fra mobiltelefonen din direkte inn i høreapparatene uten noen mellomstasjon. Til disse apparatene finnes det også apper som kan brukes til å finjustere høreapparatene på egen hånd. Det er viktig å huske at ingen høreapparat, uansett hvor bra det er, kan erstatte hørselen fullt ut. Høreapparatet er et hørselshjelpemiddel som kan gjøre det lettere og i ulik grad kompensere for hørselstapet.

Bak-øret-apparater - Sitter bak øret, og lyden ledes via en slange og innsats eller tynn lydslange med dome inn i øregangen. På apparatet finnes det regulering for volum og lytteprogrammer. De brukes ofte sammen med slange og en individuelt støpt innsats, men de kan også tilpasses med en tynn lydslange og dome. Hvilken type utførelse som passer best, avhenger av graden av hørselstap og hvor lett man har for å håndtere små og pirkete ting.  

RIC-, RITE- eller RIE-apparater (høreapparater med høyttaleren i øregangen) - Høreapparatet sitter bak øret, og lyden ledes elektronisk til høyttaleren som sitter i øregangen. Fordelen med denne typen høreapparat er at lydkilden kommer nærmere trommehinnen. Den brukes oftest med standarddomer, men hvis det oppstår problemer med passform, rundgang eller allergi, støpes individuelt tilpassede mikroinnsatser som festes på høyttaleren.

I-øret-apparater - Hele høreapparatet sitter i øret. Det bygges individuelt etter en avstøpning av øregangen. I-øret-apparater finnes i flere ulike størrelser, alt fra apparatet som fyller hele ytre øret til den lille usynlige dypkanalapparatet som blir så godt som usynlig.

Én eller to høreapparater? Anbefalingen er alltid at hvis man har et hørselstap på begge ørene, bør man ha høreapparat på begge. Man kan sammenligne med synsnedsettelse og briller. 

Fordelene med to høreapparater er mange, for eksempel:

• Du kan lettere lokalisere hvor lydene kommer fra.
• Hjernen får ta imot lyd fra begge ørene og skaper et komplett lydbilde.
• Du trenger ikke like mye forsterkning med to høreapparater, siden ørene/hjernen samarbeider.
• Det er lettere å oppfatte tale uansett fra hvilken side taleren kommer.
• Du kan lytte mer avslappet når begge ørene får ta imot lyd.
• Du trenger ikke anstrenge deg like mye for å høre det du vil høre.

Hvordan fungerer et høreapparat?

Alle høreapparater inneholder en prosessor, mikrofon, forsterker og en høyttaler. Høreapparatets oppgave er å forsterke lyd ved å ta hensyn til hørselstap, hvilket miljø brukeren befinner seg i, og at et hørselstap ikke bare kan sammenlignes med en senkning av volumet. Et hørselstap innebærer ofte at også kvaliteten på hørselen er forverret, og at hørselens dynamiske område er endret.

Lydens vei - Lydet fanges opp av mikrofonen og omvandles deretter til elektriske signaler. Det lille databrikken i høreapparatet behandler signalen. Brikken kan utføre en enorm mengde beregninger per sekund for å optimalisere lyden, selv i støyende miljøer. Lydet går deretter via forsterkeren til høyttaleren, som sender lyden inn i øregangen. Der sendes det videre via trommehinne, hørselben og indre øre gjennom hørselsnerven opp til hjernen, og vi kan høre hva som blir sagt.

Hvordan låter det? Den teknologiske utviklingen i høreapparater går raskt fremover, de verdensledende høreapparatprodusentene satser mye på å forbedre den tekniske ytelsen. De fleste som prøver høreapparater for første gang opplever at både sin egen stemme og alle andre lyder låter annerledes. Dette skyldes at du med hjelp av høreapparatet nå hører mange lyder, for eksempel lyse lyder som «s» og «f», som du tidligere ikke har hørt eller har hørt annerledes på i mange år. Disse lydene, som du kanskje oppfatter som unaturlige i begynnelsen, vil etter hvert hjelpe deg å oppfatte tale bedre. Derfor er det viktig at du fortsetter å trene med høreapparatene slik at hjernen din får en sjanse til å tilpasse seg de nye lydene. Dette krever øvelse, tid og tålmodighet.

Funksjoner i høreapparatet - Høreapparater arbeider i flere kanaler; man kan si at de deler opp hørselkurven i et antall deler og arbeider med forsterkning og automatiske funksjoner i hver kanal. Jo flere kanaler, desto mer nøyaktig kan forsterkningen følge hørselkurven for en mer behagelig og mer presis lyd. Høreapparatet arbeider dynamisk, det innebærer at det gir mer forsterkning for svake lyder enn for sterke lyder. Andre funksjoner som arbeider automatisk i høreapparatet er for eksempel støyreduksjon, retningsvirkning, frekvenstransponering og det å detektere signaler som ligner tale.

Høreapparater ser forskjellige ut og har ulike funksjoner. Ofte finnes det mulighet for volumkontroll, enten via knapp på høreapparatet eller via fjernkontroll. De fleste høreapparater leser kontinuerlig av lydmiljøet og endrer innstillinger automatisk for at tale skal høres så godt som mulig. Til tross for dette kan man noen ganger trenge å skreddersy høreapparatet for ulike miljøer ved å legge inn forskjellige lytteprogrammer. Audiografen kan bruke funksjonene ovenfor for å optimalisere hvordan vi oppfatter tale i ulike miljøer. Vi kan kanskje ønske mer eller mindre forsterkning i spesifikke frekvenser, og da kan audiografen justere dette. For å kunne samtale i et støyende miljø kan man noen ganger ha nytte av retningsvirkning som skjermer lyd bakfra. I situasjoner med konstant støy og bråk kan man maksimere støyreduksjonen og skape et eget program for dette. Frekvenstransponering brukes ved bratte diskantnedsettelser og innebærer at lyden «flyttes» fra de høyeste frekvensene til et område der brukeren hører bedre. Dette for å få mer av konsonantlydene som er mest betydningsbærende i språket.

Telespole - I de fleste høreapparater finnes det en telespole. Telespolen kan fange opp lyd fra en teleslynge (kalles også for hørselslynge eller hørselsslynge). Teleslynge finnes i mange offentlige lokaler, og det er alltid et skilt som indikerer at slyngen er tilgjengelig. Fordelen med å bruke slyngemodus i høreapparatet er at avstanden til taleren overbroes. Selv med korrekt innstilte høreapparater er det vanskelig å høre på avstand, men med slyngemodus koblet inn og en fungerende teleslynge i lokalet får du stemmen fra den som taler direkte inn i høreapparatene. Nå finnes det smarte løsninger for eiendomseiere for å måle opp og verifisere teleslyngens funksjon i lokalet.

Trådløse tilbehør - For å ytterligere forbedre høreapparatenes ytelse finnes det ulike typer trådløse tilbehør som gjør at man kan høre detaljene i lyden enda bedre. For eksempel finnes det trådløse tilbehør som kobles til TV-en for at lyden skal sendes direkte til høreapparatene, samt ulike typer mikrofoner som gjør at man kan høre bedre på restaurant, i møter osv.