• Støpt øreinnsats som fester lydslangen fra høreapparatet og gjør at lyd ikke lekker. På denne måten kan man også forsterke lyden, og risikoen for rundgang blir mindre. Bra for pasienter som hører temmelig dårlig.

• Åpne innsatser, altså en myk propp (dome) laget av silikon i øregangen som ikke er formstøpt. Domer finnes i ulike størrelser, og ventilasjonen er god. Ofte brukes disse ved lettere hørselsnedsettelser.

• Høreapparat med eksterne "øretelefoner". Her er øretelefonen tatt ut av høreapparatet og plassert i selve øregangen. Det gjør at høreapparatet blir mindre, og åpne innsatser forbedrer ventilasjonen, noe som gjør at det ikke blir så varmt i øret.

De fleste synes at bak-øret-høreapparater er lette å bruke, og i tillegg passer de til nesten alle pasienter. Man får plass til telespole, programvelger, volumkontroll og kan koble til for eksempel en mottaker som kan kobles til kompletterende hørselshjelpemidler. Et bak-øret-høreapparat har også fordelen at det kan gjøres vannbeskyttet og tåler da fukt og smuss veldig bra.

• En concha-apparat fyller ut hele ytterøret, noe som gjør at man kan få plass til for eksempel telespole, programvelger og volumkontroll. Disse kan leveres med kraftig forsterkning og tilpasses også ved alvorlige hørselsnedsettelser.

• Kanalapparater, eller ITC (In The Canal), er mindre og fyller ikke ytterøret like mye. Man får derfor ikke plass til like mange komponenter som for eksempel volumkontroll.

• CIC, (Completely In the Canal) er enda mindre, sitter helt inne i øregangen og er diskrete. Tidligere var det bare pasienter med lettere nedsettelser som kunne ha CIC-apparater, men i dag har teknologien gått fremover.

• Dypkanalsapparater eller IIC (Invisible In the Canal) er veldig små og sitter bak den andre bøyen i øregangen. Ofte er lyden god, og man får plass til mange funksjoner.

Mange vil ha disse små apparatene som er så diskrete, men det krever at man har tilstrekkelig vide øreganger, noe ikke alle har. I tillegg bør du høre ganske dårlig. Hører du fortsatt dype toner, blir lyden ofte litt burkete og hul, og du hører deg selv litt sterkere, siden de tetter igjen øregangen. En annen ulempe er at man ikke får plass til så mange funksjoner, fordi apparatet er så lite. Man må dessuten være veldig nøye med hygienen slik at ikke ørevoks trenger inn i høreapparatet.

• Benforankrede implantater brukes på pasienter som for eksempel mangler høreben eller har stadige og alvorlige ørebetennelser. De passer for pasienter med alvorlig hørselsnedsettelse, ofte med diskanttap. Man gjør en grundig utredning for å finne ut om dette er et alternativ. Avgjørende er at pasienten ikke har ventet i årevis med å søke hjelp. Jo lenger man venter, desto vanskeligere blir det å ha nytte av hjelpemidlet.

Cochleaimplantat

• Cochleaimplantat og elektroakustisk stimulering (EAS) er høreimplantater som gjør at sterkt hørselskadde og døve kan oppfatte lyd. Et CI erstatter hørselsansen og leder signaler direkte til hørselsnerven. Det gjøres en utredning for å se om pasienten er en egnet kandidat.