Denne artikkelen er skrevet av Johan Hammarström, som selv har hatt nedsatt hørsel siden fødselen og har arbeidet innen hørselsbransjen siden 2007. Han har vært ambassadør for hørselshemmede og fløyet jorden rundt som pilot i World Flight for Hearing.
Vi vet at mange med nedsatt hørsel velger å ikke fortelle at de hører dårlig, kanskje er det bare de nærmeste i familien som vet det. Det gjorde også jeg i mine første 25 år! Men med tiden lærte jeg at det er så mye bedre når andre vet og kjenner til ens begrensninger. Man trenger heller ikke å skamme seg - vi har alle ulike styrker og svakheter. Ved å være tydelig på hva man trenger fra omverdenen, kan man også utvikle styrkene sine enda bedre.
Å høre dårlig synes ikke, men det merkes ofte likevel. Man sier «hæ?», nikker og smiler innforstått selv om man ikke har hørt og hører feil. Selv lettere hørselsnedsettelser kan innebære vansker med å høre, spesielt når mange snakker samtidig. Som for eksempel ved midtsommertreff når det er sorl rundt omkring.
Høreapparater kompenserer for deler av hørselsnedsettelsen, men langt fra alt i alle situasjoner.
Hvorfor lar man være å fortelle om sin hørselsnedsettelse?
Mange synes fortsatt det føles pinlig å snakke om at de hører dårlig. Gamle forestillinger lever videre om at den som hører dårlig er dum, noe som kommer av at den som hører dårligere kan misforstå og svare feil. Mange likestiller også hørselsnedsettelse og høreapparater med å være gammel, men man bør vite at over halvparten av alle med hørselsnedsettelse i dag er i yrkesaktiv alder.
Fortell! Det avdramatiserer høreproblemene, du trenger ikke å være på helspenn for å høre, du unngår at det oppstår misforståelser, og den du snakker med får mulighet til å ta hensyn.
Du har mye å vinne på å fortelle om din hørselsnedsettelse og naturligvis også søke hjelp hvis du ikke allerede har gjort det.